Links

Kristiansten festning. Foto Dag Nilsen, NTNU.

PROGRAM FOR DEN NORDISKE KONFERENCE »BYGNINGSARKÆOLOGIEN FØR I TIDEN, I NUTIDEN OG I FREMTIDEN«. Lørdag. Workshop 2. Aud. 4.

Kl. 9.00 Fremmøde: Opdeling i workshopgrupper. Kaffe/the med croissanter.

Kl. 9.30 Eir Grytli, arkitekt, professor, dr. ing., Institutt for Byggekunst, historie og teknologi, NTNU, Norge

Kristiansands Bastion – bygningsarkeologi med slåmaskin.

Høsten 2006 samarbeidet 10 arkitektstudenter og 12 studenter ved Masterstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU, med en bygningshistorisk dokumentasjon og analyse av Kristiansten festning i Trondheim, bygget 1682. Arbeidet var første steg i en semesteroppgave hvor arkitektstudentene etterpå prosjekterte forslag til ulike tiltak/inngrep for nye aktiviteter på festningsområdet. Dokumentasjonen var utført i 5 tverrfaglige grupper, en av gruppene arbeidet med Kristiansands Bastion. Bastionen er del av festningen som ikke har blitt vedlikeholdt siden nedleggelsen i 1816. Den ligger i dag nærmest bare som en forhøyelse i landskapet, og svært få av byens befolkning er i dag klar over at dette er en del av et vesentlig større festningsanlegg som en gang lå her. Gjennom kombinasjoner av kildestudier skriftlige kilder, foto, kart, intervju m.m. og feltstudier, som her nærmest fikk karakter av ordinær arkeologi, rekonstruerte studentene en digital modell av bygningskomplekset på bastionen. Dagen etter innleveringen av oppgaven fikk de tilgang på et fotografi fra 1859 som i stor grad bekreftet deres teorier.

Arbeidet har hatt stor interesse for festningens eier, Nasjonale Festningsverk en avdeling av Forsvarsbygg.

Kl. 10.05 Kirstine Haase, stud. mag., Afd. for middelalder- og renæsancearkæologi, Århus universitet, Danmark

Nørre Vosborg i tid og rum – en bygningsarkæologisk undersøgelse

Siden 2004 har herregården Nørre Vosborg været genstand for en omfattende restaurering. Nørre Vosborgs hovedbygning er fredet, og er en af Vestjyllands få herregårde, med middelalderlige bygningsrester. Foranlediget af den store istandsættelse har en gruppe forskere fra Aarhus Universitet, Dansk Center for Herregårdsforskning samt Holstebro Museum og Ringkøbing Museum søsat et 4-årigt forskningsprojekt med Nørre Vosborg som omdrejningspunkt. Projektets navn er "Nørre Vosborg i tid og rum – en tværfaglig, videnskabelig undersøgelse af herregårdens omgivelser fra vikingetid til i dag.

Som led i dette projekt er der sideløbende med restaureringen foretaget bygningsarkæologiske iagttagelser, der hovedsagelig har omfattet herregårdens firfløjede hovedbygning. Ved første øjekast kan man umiddelbart konstatere at de fire fløje repræsenterer hver deres periode i dansk arkitekturhistorie fra senmiddelalder til i dag. Ved hjælp af enkelte arkæologiske undersøgelser

på voldstedet, resultaterne af de bygningsarkæologiske undersøgelser og arkivstudier har det været muligt at gå et lag dybere og på den måde rekonstruere Nørre Vosborgs bygningshistorie.

I kraft af det tværfaglige samarbejde vil det på længere sigt være muligt f.eks. at se udviklingen i herregårdens bygningshistorie i relation til områdets forhistorie, ressourcer og de forskellige familier, der gennem tiderne har beboet Nørre Vosborg.

Kl. 10.40 Lars Roede, arkitekt, seniorrådgiver, dr. ing., Oslo Bymuseum, Norge

Frogner gård i Oslo – bygningsskader gir ny bygningshistorisk kunnskap

Frogner gård i Oslo, i dag Oslo Bymuseum

Den herskapelige Frogner hovedgård i Oslo har en omtumlet historie. Den begynte som en bondes enkle tømmerhus, men blev i 1750 kjøpte av den danskfødte offiser Hans Jacob Scheel, som bygget til og oppførte nye yttervegger i utmurt bindingsverk utenpå de gamle. Det var en dårlig idé, for forråtnelsen i det gamle tømmer må ha begynt umiddelbart bak murverket. Til overmål gjorde den senere eier fra 1790, kammerherre Bernt Anker, tilstanden enda verre ved å forblende nordveggen med en halv stens murverk.

Et vindu fra husets 2. etage viser de tre skikt av vegger ytterst "blændingsmur" fra 1790, derefter bindingsverk fra 1750 med spor efter gerikter for datidens vinduer, og innerst den meget nedbrutte tømmervegg fra årene omkring 1700. Under vinduet ser man et forsøk på bygningsteknisk forbedring fra 1790 isolering mot inntrengende fuktighet ved hjelp av never (birkebark). Det viste seg effektivt.

De alvorlige bygningsskadene som nå er under utbedring, viser seg dessverre å være langt mer omfattende enn først antatt. Men den positive side av saken er all den nye viten om alle stadier i husets historie som samtidig blir avdekket.

Bindingsverkshus var sjeldne i Norge og fantes nesten utelukkende i og omkring Oslo. Detaljene ved dette eksempel på norsk bindingsverk fra 1750 er derfor desto mer interessante å få undersøkt.

Kl. 11.15 Anna Brandi, målningskonservator, Riksantikvarieämbetet, Stockholm, Sverige

'Skaparkraft Mälsåker'.

Mälsåkers slot er et af Sveriges mest pragtfulde barokslotte og fik sin nuværende udformning i 1670-erne. Den daværende ejer som var en af Sveriges rigeste mænd ansatte Nicodemus Tessin den Ældre som arkitekt. Udgangspunktet var en rektangulær bygning fra det tidlige 1600-tal, som selv var bygget ovenpå et senmiddelalderligt tårnhus. Facader og interiører udformedes efter barokkens idealer. Dygtige håndværkere fra bl.a. Italien udsmykkede rummene med stukkatur, paneler og mønsterbelagte gulve.

Ved midten af 1700-tallet kom Mälsåker i slægten von Fersens eje. En del af beboelsesrummene fik da en ny rokokoindretning. Mange og delvis ulykkelige ejerskifter fulgte herefter og en periode af forfald satte ind frem til begyndelsen af 1900-årene da slottet blev restaureret.

Under anden verdenskrig blev slottet anvendt til uddannelse af norske infanterisoldater. En meget kold januarnat i 1945 blev der sandsynligvis varmet for meget i kakkelovnene og der udbrød en brand på loftet over den store riddersal. Taget blev ødelagt og de rigt udsmykkede stuklofter i øverste etage faldt ned. I flere år stod slottet uden ordentligt tag, hvilket naturligvis gjorde

stor skade. I 1951 blev Mälsåker givet til den svenske stat og man planlagde at ombygge slotsinteriørerne til arkiv. De delvist ødelagte træbjælkelag blev derfor erstattet med betonkonstruktioner og alle originale vinduer udbyttet. I dag forvaltes Mälsåkers Slot af Riksantikvarieämbetet.

"Byggnadshyttan" Mälsåker. Mellem årene 1993-1997 etablerede Riksantikvarieämbetet en "byggnadshytta" på Mälsåker for at påbegynde restaureringsarbejder. Betegnelsen "byggnadshytta" er inspireret af den organisation, de store middelalderlige byggerier anvendte sig af. Forud for etableringen af "byggnadshyttan" var slottet blevet udvalgt som 'case-study' for eleverne ved Kungliga Konsthögskolans videreuddannelse i restaureringkunst i læseåret 1990-91. Slottet var da temmelig raseret, men oveni alt dette var det heldigvis muligt trods ødelæggelsen at aflæse alle eksponerede og tilbageværende spor. Kursusdeltagerne lavede en teknisk og antikvarisk forundersøgelse med forslag til vedligeholdelsesplan for bygningen. På trods af branden var de oprindelige snedkerarbejder i stor udstrækning bevaret med malet dekoration fra Tessins tid. Det viste sig også at de skulpturerede stuklofter skulle kunne rekonstrueres. I "byggnadshyttans" tid fik håndværkere, arkitekter og konservatorer mulighed for at praktisk udøve avanceret restaureringsarbejde og udvikle nye konserverings- og restaureringsmetoder. Restaureringen af slottets facader og loft blev afsluttet i 1996. Indvendigt manglede dog stadig meget arbejde.

"Skaparkraft Mälsåker". De gode erfaringer fra 1990-ernes "byggnadshytta" er årsagen til et nyt uddannelsesprojekt som begyndte i juni 2006 og som man regner skal foregå frem til og med november 2007. "Skaparkraft Mälsåker" engagerer flere af håndværkerne, konservatorerne og arkitekterne fra den første "byggnadshytta" og kundskaberne kan dermed videreføres. En nyhed er, at der nu også arbejdes i slotsparken. Tanken er at udnytte hele anlæggets muligheder og at skabe en kulturel mødesplads og et centrum for studier og metodeudvikling indenfor bygningshistorie, havekunstens historie, bygningshåndværk og restaureringskunst.

Kl. 11.50 Niels-Holger Larsen, arkitekt, egen virksomhed, Danmark

Inddragelse af håndværkere i det bygningsarkæologiske arbejde og den løbende formidling.

Mange bygningsarkæologiske undersøgelser foregår under selve byggearbejdet. Det er derfor vigtigt at informere håndværkeren om hvad man søger efter og hvorfor – og få håndværkeren til at stoppe i tide, hvis noget dukker op. Man skal også formidle resultater undervejs og gøre håndværkerne interesserede – både mestre og svende, samt arbejdsmænd, der skovler. Det handler om at lære folk at bruge øjnene, et kamera og notere på en tegning. Firmaerne skal informeres om at det kan tage tid i arbejdsprocessen.

Kl. 12.20 Frokost i Kunstakademiets arkitektskoles kantine.

Kl. 13.20 Gunilla Gardelin, byggnadsantikvarie, fil. lic., Kulturen i Lund, Sverige
En verden af sten. Stenhuggernes organisation i middelalderens Östergötland.

I den tidligste middelalder opførtes kirker i træ, men lidt efter lidt begyndte man også at opføre kirker i sten. Undertiden blev de udsmykket med kostbare portaler og vinduer. I det östgötiske landskab findes en letbrydelig kalksten som anvendes til at bygge mange af de middelalderlige kirker. At forsøge at spore de stenhuggere, som lå bag udformningen af arkitektoniske detaljer, har været en udfordring i forbindelse med mit licentiatarbejde. At følge stenhuggernes arbejde ved at undersøge de huggespor, de har efterladt i stenen, udgjorde grundlaget for at studere, hvorledes deres arbejde var organiseret. Flere personer kan have ligget bag de fint udstyrede stenkirkers

opførelse. De fint bearbejdede sten kan dermed fortælle om de personer, som ville manifestere sin position i det middelalderlige samfund og som havde ressourcerne til at gøre det.

kl. 13.55 Jon Brænne, forsker, malerikonservator, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norge

Bygnings- og fargearkeologi – to separate profesjoner, eller et gjensidig avhengighetsforhold?

Sør-Trøndelag. ”Vollan” i Kvikne. Hovedbygningen. Opprinnelig en en-etasjes Østerdalsstue. Ombygget til nåværende utseende ca. 1845. ”Kapellet” til høyre bygget ca. 1850.

Fasaden gir inntrykk av at bygningen er et ruvende to- etasjes hus, men vinduene avslører at det er en lavloftet bygning inne i den store bygningskroppen. De øverste delene av vinduene i 1. etasje og de nederste delen av vinduene i 2. etasje er falske blindvinduer. Både bygnings- farge- og dekorhistorien er uløselig knyttet til hverandre i denne bygningen. Foto Brænne, 2006

Presentasjonen på workshopen skal søke å gi et innblikk i avhengighetsforholdet mellom de to delprofesjonene som til sammen utgjør bygnings- og fargearkeologi. Det er i deler av det bygningshistoriske fagmiljøet tendenser til å overse eller ikke forstå nytten og nødvendigheten av å samarbeide, benytte og tolke alle tilgjengelige kilder i forbindelse med bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser.

De fargearkeologiske undersøkelsene vil også bli satt i et videre sosialt aspekt, for å vise hvilke typer opplysninger det er mulig å hente ut av fargehistoriske undersøkelser.

Se resten af lørdagsprogrammet her

Vært for konferencen er INSTITUT 1

Konferencen støttes af

Læs mere om, hvordan man kan opnå støtte. Klik på logo'et

Til sidens top

Copyright © 2006-07 buildings-archaeology.net. Updated april 11 2007 | webmaster