Frogner hovedgård. Tapet rom 116 b. Lars Roede foto 2007.
Fredagens program 2
Fredagens program indeholder en række hovedforedrag med relation til konferencens deltemaer.
Kl. 11.00-11.30 Lars Roede, arkitekt, seniorrådgiver, Dr. Ing., Oslo Bymuseum
»Forskningsmetoder, kildekombinasjoner.«
Foredraget forsøker å besvare spørsmålet som er konferansens uuttalte premiss: Hvilken nytte har vi av bygningsarkeologi? For å legitimere bygningsarkeologien som metode, vil jeg ta utgangspunkt i kulturminnevernets grunnleggende behov for kunnskap om objektene som skal forvaltes – enten ved kjærlig kontinuerlig pleie, eller ved inngrep som har til hensikt å gjenopprette en annen tilstand enn den påtrufne. Det medfører nødvendigvis en diskusjon av restaureringsbegrepet.
Uansett trenger man kunnskap om bygningshistorien, enten man skal bestemme dens verdi som kulturminnesmerke, eller planlegge fysiske inngrep. I begge tilfeller trenger man å vite når og til hvilket formål bygningen er reist, og hvilke forandringer den siden har gjennomgått. Den erfarne bygningsforsker vil som regel ut fra et førsteinntrykk ha en begrunnet oppfatning om hva som skjuler seg bak den synlige overflaten.
Men skinnet kan bedra. Jeg skal vise flere eksempler på katastrofale feilslutninger om byggemåte og materialbruk som kunne ha ført galt av sted. Det nærmeste eksempel er fra min egen arbeidsplass, Frogner hovedgård, hvor et velrenommert konsulentfirma tolket hvelvlignende himlinger i dette trehuset som virkelige teglhvelv.
Bygningsarkeologi er den uunnværlige metoden til å besvare spørsmålet: «Hva skjuler seg bak overflaten». Den gir pålitelig faktuell kunnskap om materialbruk, teknikk og relativ kronologi, men er ikke alene tilstrekkelig til å besvare spørsmål som «når», «av hvem», og «hvorfor».
Frogner hovedgård. Et vindu som
blev til dør, som så ble gjenmurt
– og så laget man badeværelse
innenfor med utløp gjennom
grunnmuren. Lars Roede foto
2007.
Frogner Hovedgård. Neverkledning som fuktsperre mellom tømmervegg og forblending. Ulf Ryen foto 2007.
Her må bygningsforskeren ty til kildekombinasjon og supplere bygningsarkeologi med andre metoder. Direkte observasjoner, dokumentert ved oppmåling, fotografering og notater, er første trinn. I den videre analyse må undersøkelsene av selve objektet sammenholdes med studier av skriftlige, billedlige og muntlige kilder. Endelig må forskeren bruke induktive metoder som komparasjon og analogislutninger for å danne hypoteser om bygnings-historien. De kan i sin tur gi grunnlag for videre teori-dannelse og nye spørsmål som bør kunne besvares gjennom flere bygnings-arkeologiske inngrep og dypdykk i kildene. Prosessen får karakter av en hermeneutisk sirkel, som for hver omdreining øker forståelsen for fenomenet, og i sin tur reiser nye spørsmål.
Ved induksjon kan vi slutte fra noe observert til noe ikke-observert og generalisere ut fra flere observasjoner. Konklusjonen vil inneholde mer informasjon enn premissene. Hypoteser frembrakt ved slik generalisering er ikke sikker kunnskap, men hvis flere uavhengige kilder gjensidig bekrefter hverandre, kan hypotesene regnes som plausible. Induktiv forskning består i å lete etter teori som kan forklare de observerte data. I beste fall kan vi som Oscar Montelius gjennom den arkeologiske metoden «samla så stort material som möjligt och ordna det så, att resultaten omedelbart falla i ögonen».
Kl. 11.30-12.30 Lunsj.
Kl. 12.30-13.00 Knud J. Krogh, Nationalmuseet, Danmark
»Urnesstilens kirke – funn og forskningsmessige konklusjoner.«
Kl. 13.00-13.30 Hjörleifur Stefánsson, arkitekt, formand for Húsafriðunarnefnd, Island
»Forsking i torvbygningskultur og –teknik.«
Kl. 13.30-14.00 Liisa Seppänen, arkeolog & historiker, fil. mag, Åbo universitet
»Byggnadsarkeologins betydelse i forskningen av stadens historia«
I föredraget presenteras en fallstudie från Åbo, Finland, som utvisade hur en detaljerad analys av byggnadsarkeologiska material tillsammans med fyndmaterialet och analyser kan medföra ny information om stadens medeltida byggande, utveckling och aktiviteter. Byggnader och deras helhetsbetonade forskning möjliggör också att undersöka invånarnas socioekonomiska och topografiska ställning och etnisitet från ett helt annat perspektiv än på basis av litterära dokument och traditionell historisk forskning. Under forskningsarbete har det kommit fram några synpunkter gällande olika utgrävnings- och dokumentationsmetoder och deras sammanjämkande och framtida krav för arkeologer som stötar på olika slags byggnadsrester i jagandet av det förflutna.
Undersökningen ska publiceras nästa år som min doktorsavhandling (manus räknar mer än 800 sidor) och det utgör en grundforskning som utmanar många gamla uppfattningar om byggandet i det medeltida Åbo och stadens medeltida karaktär. Föredraget baserar sig på mina egna studier och erfarenheter med medeltida material, som jag har sysslat med under de sista 10 år (med några pauser). Meningen är att genom en konkret fallstudie kunna ge några generella idéer om utmaningar och mögligheter för byggnadsarkeologiska framtida studier och deras tillämpningar.
Kl. 14.00-14.30 Kaffe/te/frukt
Fredagens program, side 3, se linket i venstre spalte!