Lørdagens program.

Sesjon 1. Metode – Ordstyrer: Leif Anker, Riksantikvaren, Oslo

Kl. 9.00-9.30 Kaffe/te og frukt

Kl. 9.30-10.05 Kjell Marius Mathisen, arkitekt, Maihaugen
»Dendrokronologi som metode i bygningsarkeologi.«
I 2008 og 2009 ble det gjort omfattende reparasjoner av tømmerkonstruksjonen i hovedbygningen på Aulestad. I den forbindelse ble det mulig å datere bygningstømmeret. Resultatene gav ny kunnskap om historien til huset, og er et godt eksempel på dendrokronologi som metode på nyere tids kulturminner.

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Gausdal i 1874 og hovedhuset, midtgangsbygning i to etasjer, ble fredet i 1923. Bygningsform og detaljer i empirestil tyder på at huset ble bygget tidlig på 1800-tallet. Flere av vinduene ser derimot ut til å være fra siste halvdel av 1700-tallet. Det meste av tømmeret har merker etter gjenbruk, mens det er nyere tømmer i takkonstruksjonen og i veggene på loftet.

Hovedbygningen på Aulestad. Kjell Marius Mathisen foto 2010.
 
Fra tømmeret i hovedhuset på Aulestad ble det tatt til sammen 41 årringsprøver til dendrokronologisk datering. Dateringen viste at tømmeret skriver seg fra tre ulike perioder, eller byggetrinn. Veggtømmeret i den østre halvdelen av huset ble datert til 1777 og 1778. Det betyr at tømmeret her kommer fra en bygning som ble reist kort tid etter 1778. Tømmeret vest for midtgangen var noen år eldre. Disse trærne var felt i vinterhalvåret 1761 – 1762, og byggingen av dette huset ble trolig påbegynt allerede i 1762. Der er det imidlertid en del reparasjoner med nyere tømmer. Reparasjonstømmeret ble datert til vinteren 1813 – 1814. Det samme gjelder for takkonstruksjonen som dekker hele bygningen. De øverste omfarene i andre etasje, takåsene og veggene på loftet er også fra vinteren 1813 – 1814.

Dateringene gir sikre holdepunkter til bygningshistorien til våningshuset. De forklarer gjenbrukte elementer fra 1700-tallet, og de gir en sikker tidsreferanse til gårds- og personalhistorien på Aulestad. I tillegg ble tre andre bygninger på gården datert, hvor dateringene dokumenterer Bjørnsons byggeaktivitet sist på 1800-tallet.

Kl. 10.05-10.40 Kristin Solberg, konservator, NIKU
»Arkeologi på bygningenes overflater –om NIKUs undersøkelses- og dokumentasjonsrutiner.«
NIKU ønsker å spre viten om hvordan fargeundersøkelser på bygninger utføres og dokumenteres i dag, og hvordan resultatene av undersøkelser kan benyttes. Ved siden av den umiddelbare nytten ved restaureringsarbeider, bidrar kvalifiserte fargeundersøkelser til å øke kunnskapen om bygningers materielle og immaterielle historie.

Fagfeltets historikk i Norge. Fra håndverk til forskningsbasert fag.

Undersøkelsesmetode i dag
Arkivsøk og historikk
Manuelle avdekkinger
Materialprøver, mikroskopi, visuell og kjemisk analyse

Odense Adelige Jomfrukloster, Kristin Solberg
afdækning, NIKU. Ebbe Hædersdal foto 2010

Dokumentasjon og rapportering
Databaser
Materialbank

Anbefalinger og rådgivning
Materialvalg
Oppfølging av restaureringsprosesser

Samarbeidspartnere
Tverrfaglighet

Mål:
Oppdragsgiver skal oppleve å ha nytte av fargeundersøkelsen. Undersøkelsene skal gi etterprøvbare og forskbare resultater.

Mening:
Ny kunnskap
Samfunnsnytte

Kl. 10.40-11.10 Kaffe/te og kake

Kl. 11.10-11.45 Susanne Kaun, konservator, NIKU
»Pigmentanalyser - et viktig ledd for tolking av malingslag«
Målet med en fargeundersøkelse er å finne frem til tidligere fargesettinger og dekor i et rom eller på en fasade. Det kan være for å dokumentere fargehistorikken i en historisk bygning, og det kan være forbundet med ønsket om å tilbakeføre til en valgt periode.

Når det gjelder malte overflater så er det malingslagene vi ser på. Maling består av bindemiddel, pigment og eventuelle fyllstoffer eller andre tilsetningsstoffer. Pigment er den delen i malingslaget som gir selve fargen og er derfor særlig interessant å se nærmere på. Selv om pigmentkornene er små, kan de fortelle oss mye om for eksempel datering, eiernes økonomi eller rommets standard. Ikke alle pigmenter var tilgjengelige til alle tider. For eksempel ble det hvite pigmentet sinkhvitt ikke brukt i Norge før ca. 1850. Noen pigmenter var meget dyre i forhold til andre, slik at ikke alle hadde råd til å male et rom for eksempel med prøysserblått på 1700-tallet. Dessuten er ikke alle pigmenter stabile nok til at fargen står like fint som da de ble malt.  Blekning, nedbrytning eller pigmentomdannelser kan gjøre at for eksempel en opprinnelig grønn vegg ser brun ut i dag.

For å finne ut av den opprinnelige pigmentbruken må man se nærmere på malingslagene ved å lage tverrsnitt og å undersøke dem i mikroskop, og vi må bruke flere verktøy enn bare øynene. Ulike analysemetoder er en nødvendighet.

Foredraget viser hvor viktig mikroskopi av tverrsnitt og pigmentanalyser er som informasjonskilde i fargeundersøkelsen. Det brukes eksempler fra NIKUs tidligere oppdrag med illustrerende bilder.

Læs mere om de øvrige indlæg i session 1, session 2 eller session 3 på følgende links:

SESSION 1	SESSION 2	SESSION 3
SESSION 1A	SESSION 2A	SESSION 3A
SESSION 1B	SESSION 2B	SESSION 3B
SESSION 1C	SESSION 2C	SESSION 3C

Klik på sitemap forneden i sidens fod, hvis du ønsker at få et overblik over indholdet på hjemmesiden.