Oslo-konference 2011

Ny nordisk konference
om bygningsarkæologi på vej. Læs mere om konferencen her!

Oslo-konference2011

Se søndagens ekskursionsmål
her!

Odense adelige Jomfrukloster, Karen Brahes bibliotek

Odense adelige Jomfrukloster. Karen Brahes bibliotek med kamin fra 1600-årene. Ebbe Hædersdal foto 2009.



Indlæggene på konferencens første dag. Læs mere her!

Pilgrändsmagasinet o. 1480, Ystad

Ystad. Pilgrändsmagasinet fra omkr. 1480. Nordens ældste bevarede bindingsværkshus. Ebbe Hædersdal foto 2011.

Pilgrändhuset fra o. 1500, Ystad

Ystad. Pilgrändhuset fra omkr. 1500. Ebbe Hædersdal foto 2011.

Kemnerska gården, Ystad

Ystad. Kemnerska gården med stolpeskel fra begyndelsen af 1500-årene. Ebbe Hædersdal foto 2011.

Lørdagens program.

Sesjon 2. Praksis – Ordstyrer: Ola Storsletten, NIKU

Kl. 9.00-9.30 Kaffe/te og frukt

Kl. 9.30-10.05 Espen André Seierstad, Sivilingeniør bygg - konstruksjonsteknikk, Rådgiver bygningsforvaltning Multiconsult AS
»Rekonstruksjon av kjelleretasjen i Eidsvollsbygningen.«

Eidsvollbygningen1880tal
Eidsvollsbygningen var verkseierbolig på Eidsvoll jernverk og ble arena for riksforsamlingen som utarbeidet Norges grunnlov i 1814. Bygningen ble oppført rundt 1770, men ombygget både rundt 1780 og 1800. I forbindelse med 200-års jubileum for Norges grunnlov i 2014 skal bygningen restaureres tilbake til hvordan den så ut i 1814. Kjelleretasjen i bygningen innholdt i 1814 rom med økonomifunksjoner som kjøkken, forrådsrom og tjenerværelser. På grunn av fukt og setninger ble denne kjelleren revet i sin helhet på 1890-tallet og erstattet med en ny.  Dette ble gjort uten at den gamle kjelleren ble dokumentert. Kjelleren fremstår i dag, tilnærmet uendret fra 1890-tallet, som et stor uinnredet kjellerrom på drøyt 500 kvadratmeter.
Eidsvollbygningen 1880-tallet.

Eidsvollbygningen, kjellerplan ca. 1800. Eidsvollbygningen, kjellerplan

Som del av restaureringen av bygningen, som starter høsten 2011, skal kjelleretasjen rekonstrueres mest mulig slik den så ut i 1814. I forkant av rekonstruksjonen er det gjort studier av hvordan kjelleren så ut i 1814. Studiene har omfattet dendrokronologisk datering og bygningsarkeologiske undersøkelser av bjelkelaget over kjeller. Dette er så tolket og sett i sammenheng med bevart tegningsmateriale fra rundt 1800 og skriftelige kilder. Bjelkelaget over kjeller har blitt registret og opptegnet med bygningstekniske spor etter kjellervegger og himlinger med mer. Bjelkelagsplanen er så sammenstilt med de to bevarte plantegningene av kjelleren fra rundt 1800, som viser to noe ulike planløsninger av kjelleren. Sammenstillingen har vist at det finnes bygningstekniske spor etter begge plantegningene, men også noen avvik. Tegningene er trolig dels oppmålingstegninger av kjelleren slik den så ut før ca.1800 og dels forslag til ombygning. Således er det bevarte tegningsmaterialet ikke en fasit for hvordan kjelleren så ut i 1814. Sammenstilling av dendrokronologisk datering, bygningstekniske spor, tegninger og skriftelige kilder har imidlertid gitt en hypotese om kjellerens utviklingshistorie og hvordan den så ut i 1814. Studiene har gitt verdifull kunnskap om kjelleren, både når det gjelder planløsning, plassering av de ulike romfunksjoner og hvilken tidsperiode som skal legges til grunn for rekonstruksjon av interiørene.

Kl. 10.05-10.40 Gisle Jakhelln, arkitek,t BOARCH arkitekter AS & Jens Treider, Siv.ark. MNAL
»Amundsenvillaen, Ny-Ålesund, Svalbard. Rehabilitering og tilbakeføring av lemmehus fra 1918.«

AmundsenvillaenAmundsenvillaen. Siri Hoem foto 2011.

Amundsenvillaen er oppført i 1918 som sommerbolig for direktøren ved Kings Bay Kull Comp. A/S. Bygningen har gjennom årene hatt flere ombygninger til forskjellig bruk.  Amundsenvillaen er automatisk fredet etter Svalbardmiljøloven § 39a, og er derfor behandlet etter retningslinjer fastsatt av antikvariske myndigheter.

Ved ombyggingsarbeider i 2001-02 ble det funnet dekor på veggene med motiver fra Roald Amundsens ekspedisjoner mot Nordpolen i 1925 og 1926. Kings Bay AS vedtok å tilbakeføre Amundsenvillaen til det utseende villaen hadde da Roald Amundsen var her. Et faglig råd ble etablert med representanter fra Riksantikvaren, Sysselmannen og Kings Bay AS. Arkitekt og faglige rådgivere ble engasjert i august 2009 til å gjennomføre farge- og bygningsarkeologi samt prosjektering av tilbakeføring og rehabilitering av Amundsenvillaen.

Oppmåling og undersøkelser ble gjennomført i 2009 med videre avdekninger. Under byggearbeidene, gjennomført i 2010, ble det avdekket nye detaljer som ble fulgt opp for den endelige utførelsen. Det ble gjennomført studier av arkivmateriale, fotos og litteratur. Veggdekoren innvendig i to av rommene synes ikke å ha vært gjort mens Roald Amundsen var i villaen, men sannsynligvis i 1938/39.

Posten 14, AmundsenvillaenAmundsenvillaen. 70 Posten 14. Gisle Jakhelin foto 2009.
Fn. Interirøbillede. Gisle Jakhelin 2009.

Dette bidraget presenterer bygningsundersøkelsene, prosjekteringen og gjennomføringen av arbeidene. Bidraget tar opp prosessen under byggefasen med justeringer som ble gjort med grunnlag i nye avdekninger og i samarbeidet med byggherrens rådgivende organ. Viktige diskusjoner ble gjennomført vedr. varmeisolasjon, nødvendige tilpasninger til dagens bruk (bad og toaletter, nye døråpninger), forsterkningsarbeider av opprinnelig konstruksjon og særlig detaljløsninger vedr. dører og vinduer (kopi av opprinnelig teknisk dårlig eller lage ny forbedret løsning).

Amundsenvillaen, interiørFor farger var det særlig diskutert hvilket år som skulle legges til grunn: opprinnelig byggeår og/eller perioden for den innvendige veggdekoren. Det ble valgt to år som grunnlag for tilbakeføringsarbeidene: 1918 generelt, men 1938 for de to rommene med dekor. De bygningsmessige forhold med rominndeling etc. hadde ikke endringer i denne tidsfasen. Det opprinnelige vedtaket om å tilbakeføre til 1925/26 var ikke lengre relevant etter som dekoren ble utført noen år senere og de bygningsmessige forholdene var de samme i 1925/26 som i 1918.

For arbeidene med de dekorerte partiene var det særlig tilbakeføringen og plasseringen av panelstykker med dekor, gjenfunnet andre steder i huset, som ble diskutert. Spørsmål om overmaling eller ikke av annen type dekor i himlingen ble også diskutert.

Læs mere om de øvrige indlæg i session 2, session 1 eller session 3 på følgende links:

SESSION 1 SESSION 2 SESSION 3
SESSION 1A SESSION 2A SESSION 3A
SESSION 1B SESSION 2B SESSION 3B
SESSION 1C SESSION 2C SESSION 3C


Klik på sitemap forneden i sidens fod, hvis du ønsker at få et overblik over indholdet på hjemmesiden.

Konferencen arrangeres af norske medlemmer af Nordisk forum for bygningsarkæologi i et samarbejde med:




og får økonomisk støtte fra:








Klik på Nordisk Kulturfonds logo for at se,
hvordan du får støtte: