Lørdagens program.
Sesjon 2. Praksis – Ordstyrer: Ola Storsletten, NIKU
Kl. 13.55-14.30 Torbjørn Melle, rådgiver, Byantikvaren i Bergen
»Ruinen etter Kongens solar på Bergenhus festning - restaurere, markere, forlede.«
Festningen på Holmen i Bergen har en unik posisjon i norsk middelalderhistorie. Her markerte de første kongene i landet sin enestående makt med ruvende byggverk i stein og mørtel. Middelalderanlegget ruvet majestetisk ved innseilingen til en av de mektigste byene i Norden.
I dag ligger flere av middelalderbygningene igjen som ruiner innenfor murene til Bergenhus. Tidligere bygningsarkeologiske undersøkelser og tolkninger kan hovedsakelig tilregnes arkitekt Peter Blix (1880-1893) og Gerhard Fischer (1929-1939 og 1945-1969).
Torbjørn Melle fotos 2010.
I 2011 fikk Byantikvaren i Bergen i oppdrag fra Riksantikvaren å tilstandsvurdere blant annet middelalderruinen Kongens Solar på Bergenhus festning, som opprinnelig har vært en sidefløy av Håkonshallen. Ruinen ligger i dag ved nordøstre hjørne av Håkonshallen. Det viste seg raskt at ruinen er mer enn den gir seg ut for å være. Ved nærmere undersøkelse av ruinen og tidligere dokumentasjon i form av dagbøker og foto, viser det seg at ruinen utgjør en mosaikk av flere bygninger og en mer eller mindre heldig rekonstruksjon/markering av Solaret.
Den etablerte oppfatningen av at ruinen er rester etter Kongens Solar er i verste fall uriktig, i beste fall misvisende. I forbindelse med tilstandsvurderingen vil det derfor bli argumentert for at ruinen består av tre bygninger: (1) Kongens Solar, bygningen som ble reist samtidig med Håkonshallen og som vi ennå ser sporene av i østveggen på hallen. (2) Jørgen Hanssøns Hundetårn (også omtalt som firkantbygningen) fra ca. 1520. (3) den massive rundellen som ble reist like etter 1606.
Videre utfordringer er blant annet hva som bør gjøres med den noe uheldige markeringen av Solaret og den helhetlige formidlingen av anlegget.
Kl. 14.30-15.05 Øystein Ekroll, lektor, Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, Trondheim
»Oktogonen i Nidaros og erkebiskop Walkendorf (1510-22).«
Nidarosdomens oktogon i 1871.
Oktogonen – det åttekanta høgkoret i Nidaros domkyrkje i Trondheim – er den mest særmerkte og samtidig den best bevarte bygningsdelen frå mellomalderen i domkyrkja. Bygginga av oktogonen starta omkring 1170-80 og var fullført ca. 1220. Etter tradisjonen står høgaltaret over grava til St. Olav (drept 29. juli 1030). Fram til Reformasjonen i 1537 sto Olavsskrinet, det viktigaste valfartsmålet i Norden, over høgaltaret. Ein brann i 1328 førte til ei delvis ombygging og modernisering av oktogonen, og mellom 1510-22 fortel fleire kjelder at erkebiskop Erik Walkendorf utførte store byggearbeid på oktogonen. Omfanget og arten av dette arbeidet har likevel til no vore vanskeleg å kartlegge, mest fordi oktogonen ikkje er blitt fagmessig undersøkt frå stillas sidan restaureringa 1872-77.
I samband med mitt forskingsprosjekt om oktogonens historie vart det reist stillas innvendig mellom nyttår og påske 2011, og alle flater kunne undersøkast og dokumenterast på nytt. Det viktigaste nye resultatet – som dette foredraget skal handle om – er at fem av dei åtte innvendige veggane er blitt merka/nummerert, demontert og remontert frå tak til golv under erkebiskop Erik Walkendorf (1510-22). All merking konsentrerte seg innanfor eit samla området, og i kvar ende er Walkendorfs våpenskjold plassert. Fleire feil i nummereringa beviser at veggane faktisk er demontert og sett opp att, ved at nokre steinar er sett saman feil etterpå. Bakgrunnen for arbeidet var truleg at kvelvingen i midtrommet hadde pressa veggane utover slik at dei trua med å kollapse.
Ovf. th. Nyoppdagede demonteringsmerker fra 1510-22
i oktogonen. Øystein Ekroll foto 2011.
Tv.
Skulptur fra perioden 1510-22. Øystein Ekroll foto 2011.
Foredraget vil prøve å problematisere kvifor erkebiskopen gjekk til dette omfattande og teknisk kompliserte arbeidet i staden for å rive ned den 300 år gamle, trange og mørke oktogonen og heller bygge eit nytt, mderne og meir praktisk høgkor? Hadde oktogonen fått status som eit ’gebautes Reliquienschrein’ på linje med dei tre forgylte skrina som omgav liket av helgenkongen? Er dette eit døme på tidleg ’antikvarisk’ tenking, der historie og alder spelar ei sjølvstendig rolle?
Kl. 15.05-? Ordstyrerne & Ebbe Hædersdal, formand for Nordisk forum for bygningsarkæologi
Plenum. Sammenfatning & diskussion.
Nordisk forum for bygningsarkæologi. Forslag fra landerepræsentanterne til de kommende års aktiviteter. Diskussion.
Kl. 19.00-? FESTMIDDAG
Læs mere om de øvrige indlæg i session 2, session 1 eller session 3 på følgende links:
SESSION 1 | SESSION 2 | SESSION 3 |
SESSION 1A | SESSION 2A | SESSION 3A |
SESSION 1B | SESSION 2B | SESSION 3B |
SESSION 1C | SESSION 2C | SESSION 3C |
Klik på sitemap forneden i sidens fod, hvis du ønsker at få et overblik over indholdet på hjemmesiden.
Konferencen arrangeres af norske medlemmer af Nordisk forum for bygningsarkæologi i et samarbejde med:
og får økonomisk støtte fra: |
Klik på Nordisk Kulturfonds logo for at se,
hvordan du får støtte: