Oslo-konference 2011

Ny nordisk konference
om bygningsarkæologi på vej. Læs mere om konferencen her!

Oslo-konference2011

Se søndagens ekskursionsmål
her!

Odense adelige Jomfrukloster, Karen Brahes bibliotek

Odense adelige Jomfrukloster. Karen Brahes bibliotek med kamin fra 1600-årene. Ebbe Hædersdal foto 2009.



Indlæggene på konferencens første dag. Læs mere her!

Raffns gaard - Ystad

Ystad. Hans Raffns gård – »Ânglahuset« fra omkr. 1630. Dørparti. Ebbe Hædersdal foto 2011.

Raffns gaard - Ystad

Ystad. Hans Raffns gård – »Ânglahuset« fra omkr. 1630. Knægt. Ebbe Hædersdal foto 2011.

Lørdagens program.

SESJON 3. Teori og praksis – Ordstyrer: Morten Stige, Byantikvaren i Oslo

Kl. 10.40-11.10 Kaffe/te og kake

Kl. 11.10-11.45 Siv Abrahamsen Anholt, historiker & Vibeke Lia, arkeolog, Vestfold fylkeskommune

»Arkeologi i finstua«
Gamle hus representerer levd liv og forteller oss noe om fortidens levesett. Tradisjonelt er kulturminnevernet delt mellom kulturminner yngre enn 1537 (hovedsakelig bygningsvern) og arkeologi under bakken. Gamle hus skjuler ofte en kildetype som ikke fanges opp i noen av disiplinene og som utgjør et stort, uutnyttet forskningspotensial.

Finstua-fundEngler og mumier fra Thems nære historie. Funnet i gulvet i finstua. Foto: Vibeke Lia, kulturarv, Vestfold fylkeskommune.


Arkeologiske kulturlag under gulvene belyser stedets historie både før og etter byggeøyeblikket. Lagenes sammensetning forteller oss om dagliglivet i huset, om livet til mennesker som kanskje ikke har noe ettermæle i andre kilder. Kulturminner under bakken som er yngre enn 1537; altså fra 1600- 1700- 1800- og 1900-tallet har ikke noe formelt vern. Daglig går derfor kunnskap om disse hundreårene tapt.

På Them (Sem, Tønsberg) står en av Vestfolds eldste bygninger. En del av bygningen er en treromsstue datert til 1563. I fjor skulle det gjøres omfattende arbeider i finstua. Et samarbeid med eier, gjorde at Kulturarv i Vestfold fylkeskommune, fikk til arkeologiske undersøkelser før nytt gulv ble lagt. Dermed fant vi ut at stedet har kontinuerlig brukskontinuitet tilbake til romertid (ca 300 e.kr). Vi fikk kartlagt viktige brikker i bygningens historie, men på grunn av glipen i lovverket ble ikke potensialet i kulturlaget fra nyere tid utnyttet fullt ut. Vi trenger metoder og rammevilkår som lar oss bruke dette materialet for alt det er verdt.

Kl. 11.45-12.20 Roald Renmælmo, Ph.D-stipendiat, HiST/Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet
»Materialkvalitet i kortaket på Værnes Kyrkje.«
I samband med restaureringa av Værnes kyrkje i 2010 vart eg blitt spurt om å vere med i ei ekspertgruppe som skulle vurdere ulike sider av takkonstruksjon og tekking på kyrkja. Kyrkja har truleg noko av dei eldste originale trematerialane som finnast i ståande bygg i dag i Noreg. Nokre av sperrene i kortaket er frå år 1141.

Vaernes kyrkjeVærnes kykje. Roald Renmælmo foto.

Materialkvalitet er ikkje nokon fast og etablert standard. Materialen som vert brukt til ulike delar av ei bygning har ulike krav til eigenskapar. Ein syllstokk som står eksponert for fukt frå bakken og regn bør ha ved som ikkje trekk til seg og held på slik fukt. Veden bør også ha motstandskraft mot råte. Elles må stokken halde den dimensjonen som trengs for å fylle opp mot neste stokk eller stav. Stokken kan ha både store kvistar, krok, tennar og andre «feil» utan at det gjer noko for funksjonen han har. Vi har undersøkt materialane til sperrer og takbord. Sperrene har krav til stor styrke, dei skal vere rette, lita avsmalning og riktig dimensjon. Dei bør også vere lette å forme med øks til rett form. Takborda bør ha god kløyv slik at ein lettast mogleg får kløyvd og hogd dei til rett dimensjon. Dei bør ikkje ha så stor kvist at dei blir utette. Stokkane bør vere beine og med lite avsmalning for at tekkinga skal gå lettast mogleg med dei ferdig hogne borda. Veden bør også vere slik at det er lettast mogleg å hogge borda slette og med fine flater.

Værnes kyrkjeVærnes kykje. Roald Renmælmo foto.

Vi har gjort målingar av det som har vore synleg og tilgjengeleg utan å gjere fysiske inngrep i materialane. Eg har fått disponere dendroprøvar av ein del av sperrene. Eg har fått tatt ut eit stykke av ei sperre som var råteskadd. Dette stykket har eg fått undersøkt for å seie noko om densitet. I prøvestykket var det også eit navarhol som kunne undersøkjast frå innsida. Eg har undersøkje kor rette stokkane har vore før hogging. Eg har målt dimensjonane borda og sperrene er hogd til og kor mykje nedbøygd dei er. Eg har målt dimensjonar i rot og toppende av materialane for å få eit inntrykk av kor stor avsmaling det har vore på tømmeret. Eg har også vurdert avstand mellom kvistkransar for å få eit inntrykk av bonitet. Eg har målt diameter på kvist. Det er også vurdert retning på fibrane i veden der det har vore synleg.

Værnes kyrkjeVærnes kykje. Roald Renmælmo foto.

Kva kan målingane fortelje oss om materialane i ein slik konstruksjon?
Som tømrar får ein i dag materialen levert frå ein materialhandel eller eit sagbruk. Denne er produsert ut frå dei rammene som dagens skogbruk og teknologi tillet. Vi har utvikla ein forståelse for kvalitet ut frå dette. Materialet i taket på Værnes passar ikkje inn i ein slik tankegang. Ein har for det første vore gode til å leite gode furutre i skogen. For det andre har ein tatt ut det beste tenkjelege stykket, til bruksområdet, frå det aktuelle treet. Truleg har ein også hatt ein framgangs-måte for oppdeling av matarialane som har gjort at ein har kunna ta ut optimal kvalitet. Dette har stor betyd-ning for eigenskapane til dei ferdige materialane.

Vi må legge andre kriterier til grunn for å vurdere materiale i historiske takkonstruksjonar enn det vi har
innan dagens skobruk og treforedlingsindustri.

Kl. 12.20-12.55 Brit Heggenhougen, konservator, NIKU
»En kriminalhistorie. Positive resultater av negative spor.«

Barfrøstua, Trønnes gårdBarfrøstua fra Trønnes gård, datert ca 1800. Foto: Jon Brænne 2010


I forbindelse med farge- og bygningsarkeologiske undersøkelser gjøres ofte funn av negative spor etter farge- og bygningsmessige endringer som kan gi svært viktig informasjon om en bygnings historikk. Negative spor kan være i form av malingsspor, monteringshuller etter veggtrekk, umalte partier på mur og treverk etter listverk og bygningsdeler, og ikke minst spor etter større bygningstekniske endringer av himlinger, vinduer, dører, vegger og gulv.

Barfrøstua, snit - VreimGrunnplanen av barfrøstua. Tegning av Johan Meyer, 1934.

I innlegget presenteres et eksempel på at funn av negative fargespor har blitt benyttet som bevisførsel i en rettsak i Norge. Saken gjaldt salg av et helt inventar som ble fjernet fra en fredet bygning, Trønnes barfrøstue fra 1809. Forholdet ble anmeldt, og NIKU fikk i oppdrag av Riksantikvaren å undersøke veggene for negative spor etter flere veggfaste inventarstykker. Formålet med undersøkelsen var å se om det var mulig å påvise om inventarstykkene var en integrert del av stuas originale innredning.

I innlegget beskrives undersøkelsesmetoden som NIKU benyttet samt resultatet av undersøkelsen som ble lagt ved som bevis i straffesaken.


Læs mere om de øvrige indlæg i session 2, session 1 eller session 3 på følgende links:

SESSION 1 SESSION 2 SESSION 3
SESSION 1A SESSION 2A SESSION 3A
SESSION 1B SESSION 2B SESSION 3B
SESSION 1C SESSION 2C SESSION 3C


Klik på sitemap forneden i sidens fod, hvis du ønsker at få et overblik over indholdet på hjemmesiden.

Konferencen arrangeres af norske medlemmer af Nordisk forum for bygningsarkæologi i et samarbejde med:




og får økonomisk støtte fra:








Klik på Nordisk Kulturfonds logo for at se,
hvordan du får støtte: